Lyngsalpan Landskapsvernområde/Ittugaissaid suodjemeahcci

Landskapsvernområdet er på 961,2 km² og omfatter arealer i Balsfjord, Storfjord, Tromsø og Lyngen kommuner.

Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder, som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkningen som preger landskapet.

Lyngenhalvøya er et markert fjellområde med høye fjell og alpine landskapsformer i et bredt belte langs halvøyas akse, og med lavere landskapspartier langs fjordene på begge sider av halvøya. Utformingen av landskapet henger sammen med berggrunnens sammensetning, forkastninger og dominerende sprekkesystemer. Den alpint utformede sentrale delen består av gabbro og beslektede bergarter som står seg godt mot erosjon og forvitring, mens halvøyas lavereliggendeflanker for det meste består av omdannede sedimentære bergarter. Lyngenhalvøyas fjellmassiv er flere steder gjennomskåret av tverrgående dype fjellpass. Det mest markante fjellpasset går langs fjordarmen Kjosen, fra Svensby til Lyngseidet.

Det er omlag 140 isbreer på halvøya, og det samlede arealet av lokale isbreer er omlag 100 km². Hovedårsaken til den store tettheten av isbreer er at den høye fjellrekka er en effektiv sperre som fanger opp fuktighet fra skyene.

Det meste av verneområdet ligger over skoggrensa. Det meste av skogen består i hovedsak av løvskog med noen få forekomster av furu. De store gabbromassivene i Lyngsalpan har en fattig flora, dominert av et fåtall vanlige og vidt utbredte arter. De sedimentære bergartene langs østsiden av halvøya har en rikere fjellflora.

Lyngsalpene har en rekke områder med serpentinisert gabbro. Dette er ofte synlig på langt hold på grunn av sin rødlige farge. Disse områdene får en særpreget flora, ofte med innslag av mange nellik-arter.

I de mest alpine områdene er dyrelivet fattig, men i dalene og i skogsområdene er det et interessant fugleliv. Halvøya her blant annet en variert rovfuglbestand. Samtlige av de ni normalt forekommende dagrovfuglartene i Troms er registrert hekkende her. Alle de åtte ugleartene i fylket er observert. Området er sommerbeite for tamrein og det finnes elg over det meste av halvøya. Store rovdyr skal ikke finnes på øya, men streifdyr av jerv og gaupe blir jevnlig observert.

Det finnes en rekke små og mellomstore ferskvann og røye er den dominerende arten, men det finnes også ørret i noen av vannene.

Verneområdet ble offisielt åpnet av  HKH Kronprins Haakon 17. juni 2004: