Skjøtsel av skog

På denne siden ønsker vi å gi en kortfattet informasjon til skogeiere om skjøtsel av skog. Det er et omfattende fagfelt og man har ofte stor valgfrihet når man jobber i skogen. Dersom man skal gjøre tiltak i skogen så anbefales det å ta kontakt med kommunen i forkant både for rådgiving og informasjon om tilskudd. Kommunen kan også hjelpe til med å skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft for de skogeierne som ønsker hjelp til med å få jobben gjort. Skogbruk er trivelig arbeid, så vi vil anbefale alle  til å lære litt om skogsarbeid og gjøre jobben selv. Foruten kommunen så kan man søke kunnskap hos Fylkesmannen, Allskog BA, lokalt skogeierlag, Norsk intitutt for skog og landskap eller Skogbrukets kursinstitutt. Skogbrukets kursinstitutt organiserer et nettverk av instruktører over hele landet som kan arrangere små og store kurs innenfor det meste som har med skog å gjøre.

 Vi påvirker skogen
Landskapet er i endring. Nye driftsformer i landbruket fører til at stadig større areal vokser til med skog. Under forutsetning av at vi skal fortsette med den moderne livsstilen vår med billig mat og rasjonelt landbruk så kan vi ikke stoppe denne gjengroingen over alt. Vi kan likevel styre utviklingen i stor grad, og få frem skog med kvaliteter som har økonomisk verdi. Ved å drive aktiv skjøtsel av arealene så kan vi blant annet styre treslagsammensetning, dimensjonsutvikling og kvistsetting. Det er derfor viktig at vi tenker gjennom formålet med tiltaket og hva det innebærer på kort og lang sikt.

 Prioritering av tiltak
På de fleste skogeiendommer er det et stort potensiale for en betydelig økning i verdiskapingen dersom det blir gjort noen tiltak på skjøtselssiden. Verdiskapingen er langsiktig og i mange tilfeller så kan ikke verdiene høstes før i neste generasjon. Den lange tidshorisonten er også en viktig årsak til at det blir gitt betydelige offentlige tilskudd til skogskjøtsel.

• Areal med barskog
• Areal med høy bonitet
• Areal nært veg
• Store sammenhengende områder
• Areal som er beskyttet for vær og vind

Barskog
De naturgitte forholdene hos oss taler for at vi bør satse på barskog for tømmerproduksjon. Både med tanke på produksjonsevne og tømmerkvalitet er barskogen overlegen. Lauvskog blir vanligvis nyttet til brensel og mindre kvantum blir brukt til spesialvirke i treskjæring, møbelproduksjon ol. Produksjon av spesialvirke av lauvskog krever intensiv skjøtsel, er svært arbeidskrevende og blir dermed kostnadskrevende. Det harde klimaet og de korte vekstsesongene her nord gjør det problematisk å dyrke frem kvalitetsvirke av lauv så  dette blir sjelden en regningssvarende produksjon hos oss. Skjøtsel av barskog bør således ha høyere prioritet enn skjøtsel av lauvskogen.

 Bonitet

Det er stor forskjell i produksjonsevnen på de ulike arealene. Ordet ”bonitet” blir brukt om dette. Høy bonitet betyr stor produksjonsevne. I marka gjenspegler dette seg på vegetasjonen. Areal med høy bonitet er dominert av høyreiste urter, gras, og store bregner, mens områder med lav bonitet er dominert av blant annet lav, torvmoser, krekling og tyttebær. Siden areal med høy bonitet har størst produksjonsevne vil tiltak på disse arealene kunne påvirke utviklingen i skogen mest og bør prioriteres fremfor områder med lav bonitet. Man må også se boniteten i forhold til treslagvalg. Gran vokser ikke på de laveste bonitetene. Bjørka lever gjerne der, men blir aldri særlig stor. Her er det furu som gjelder. På gårdskartet til Norsk institutt for skog og landskap får man kartfestet oversikt over ulike boniteter på eiendommen din.

 

Tilgjengelighet
Tilgjengeligheten av arealet er av betydning for hvor verdifullt det er å utvikle kvalitetsskog. Områder som ikke er tilgjengelig fra veg i dag eller ligger i terreng der det ikke kan bli regningssvarende å bygge veg til i fremtiden vil være bortkastet. Dette innebærer at dersom man setter i gang med tiltak som ligge langt fra veg så må man tenkte stort, da det kreves en del drivverdig skog for å dekke inn kostnaden med å bygge veg.

 

Store sammenhengende områder
Det vil i alle tilfeller være økonomisk riktig å prioritere skjøteslstiltakene til de store sammenhengende arealene med drivverdig skog eller potensiale for å utvikle bra skog. Skogbruket har gjennomgått en kraftig effektivisering på lik linje med jordbruket. Dette har ført til at tre som råstoff er betydelig billigere enn det var den gamle tiden da hogsten ble gjort med håndverktøy og hest. I dag blir mesteparten av skogen hogd med tungt maskinelt utstyr og transportert med vogntog og store båter. Det er utstyr som er svært effektivt, men det krever store tømmermengder på kort tid og innenfor aktuelle geografiske områder for å fungere effektivt.

 

Areal som er beskyttet for vær og vind
Høydevekst og stammeform blir også påvirket av vær og vind. Man ser gjerne at skogen er mer rettvokst og har bedre høydevekst nede lisider og dalsøkk enn på eksponerte og vindutsatte plasser. Særlig i værharde kyststrøk er dette av stor betydning. Den beste tømmerkvaliteten blir dermed oppnådd i områder som er noe beskyttet for vær og vind.

• Planting etter hogst
• Skjermhogst
• Ungskogpleie/ Lauvrydding/ Avstandsregulering i ungskog
• Tynning i furu
• Tynning i gran og lauv
• Stammekvisting

Etter hogst er det viktig å plante så raskt som mulig dersom man skal ha opp barskog (med unntak av naturlig foryngelse av furu på tidligere furumark). Dersom en hogstflate ligger åpen i noen år så vil det komme oppslag av lauvtrær som vil opptre som konkurrenter for gran- og furuplantene. Også oppslag av gress, urter og bregner blir mer omfattende de første årene etter hogst. Man vil også tape den årlige tilveksten med å vente med å sette arealet i produksjon. På de arealene man skal plante så bør det gjøres første sommeren etter hogst. 

Begrepene ungskogpleie, avstandsregulering og lauvrydding har som regel samme betydning alt etter hvem man snakker med. Det vil si at man går inn og fjerner uønskede trær i skog som er så ung at virket man hogger ikke har nyttbare dimmensjoner. Når skogen blir ca.10 år gammel så er det på tide å ta en runde for å kontrollere tilstanden. I plantefelt bør det i mange tilfeller ryddes bort en del av lauvtrærne som har etablert seg. Lauvskogen vokser raskere enn barskogen i starten av omløpet og kan konkurrere ut barskogplantene, hindre videre utvikling eller gjøre skade ved å piske på greiner og topper. Dette er svært uheldig, og man må gå inn og rydde feltet ved å fjerne mesteparten av lauvoppslaget for å fristille bartrærne. Der det er ”hull” i bestandet bør det settes igjen lauvtrær med passe avstand. I de fleste skogtyper er passe avstand ca. 2 meter. Det bør også settes igjen en del lauv langs kanter mot stier, veier, vassdrag og åpent terreng for å skape et variert skogbilde for folk og dyr.  

 

Lauvtrærne krever i likhet med furu en tett oppfølging med tynning dersom man skal produsere sagtømmer. Hos oss er dette mindre aktuelt, og siden formålet vanligvis er brensel så er ikke stammeform fullt så viktig. Tynning har likevel en effekt gjennom at tilveksten blir begrenset til færre stammer, og dermed blir det større dimensjoner som fører til enklere handtering og reduserte kostnader ved sluttavvirking.  Det vil også gi et mer ryddig skogbilde. Bjørkeskogen kommer ofte opp med svært tett foryngelse, så her vil den naturlige avgangen vare betydelig dersom skogen ikke avstandsreguleres og tynnes.

Dersom formålet med kvisting er fremkommelighet åpning av skogbildet så står man nokså fritt, og vanligvis kvistes det opp til ca 2 meter. Tiltaket har størst effekt i plantefelt av gran som ofte er tette og kan være problematisk å bevege seg i. Den økonomiske effekten av stammekvisting på gran er begrenset da det ikke er stor betalingsvilje for kvistfritt virke av gran. Stammekvisting av hensyn til visuelle effekter og fremkommelighet bør gjøres på grunnlag av andre vurderinger enn de skogfaglige. Hos oss er det mange beitedyr, og tett, ufremkommelig skog er et problem for bøndene i forbindelse med tilsyn og sanking. I slike områder kan stammekvisting være med på å gjøre dette arbeidet lettere.