Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en oppreist svart hest med bakovervendt hode mot en sølvfarget bakgrunn; motivet illustrerer lyngshesten.

Navnet er et norrønt fjordnavn Lygnir, av logn, ‘den vindstille’.

LyngenKommune_vertikal_500.png

Historie og kultur

Lyngen ble opprettet som egen kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. I 1867 ble et område med 878 personer utskilt og lagt til Karlsøy, og i 1875 ble et område med sju personer utskilt fra Balsfjord og lagt til Lyngen.

De største endringene i Lyngens avgrensning kom i 1902 og 1929 da tre nye kommuner ble opprettet ved utskilling fra Lyngen.

  • 1902: Sørfjord (endret navn til Ullsfjord) med 1139 innbyggere ved opprettelsen.
  • 1929: Kåfjord med 2308 innbyggere ved opprettelsen.
  • 1929: Storfjord med 1349 innbyggere ved opprettelsen.

Lyngens nåværende grenser er fra 1992 etter at Nordnesområdet på østsiden av Lyngenfjorden med rundt 30 innbyggere ble overført til Kåfjord.

Fram til 1700-tallet var det mest samisk bosetning i Lyngenområdet, men fra 1700-tallet og framover var det en betydelig innvandring av kvener fra Tornedalsområdet. Først senere kom det norske innflyttere i større omfang. Den såkalte generaljordeboka fra 1743 viser at det var kvenene som dyrket mest jord i Lyngen på den tiden. Både kvener og sjøsamer livnærte seg ved jordbruk og fiske, og grensene mellom de etniske gruppene var ikke alltid så skarpe. Blant annet var det ikke uvanlig med ekteskap mellom sjøsamer og kvener.

Lyngseidet var privilegert handelssted som fikk kjøpstadsrettigheter i 1789.

Lyngen kirke, en korskirke av tømmer med utvendig panel, er fra 1786. Den første kirka i kommunen ble oppført på Karnes i 1731.

På Lyngseidet finnes Nord-Norges største trebygning, som tidligere huset Solhov folkehøgskole. Stedet har hesteavlsstasjon for lyngshest.

Klima

Lyngen kommune omkranser fjorden, og har dermed kystklima med raske svingninger mellom nedbør og vind innimellom godværsdagene. I kommunen finnes det flere målestasjoner, og det er registrert målinger siden 1968. Målingene var allikevel mangelfulle i perioden 1975–2012.

I 1973 ble det målt 30,2 °C ved målestasjonen på Lyngseidet, og dette er høyeste registrerte temperatur i måleperioden. Laveste temperatur i samme periode finner man nettopp i 2012, da det ble målt –25,5 °C ved Gjerdvassbu. Middeltemperaturen i kommunen ligger i underkant av 1,4 °C.

Årsnedbøren har et gjennomsnitt på 676 millimeter, noe som tilsier at kommunen ikke har de store nedbørsmengdene.

Lyngshesten

Lyngshesten/Nordlandshesten er en av tre nasjonale norske hesteraser av meget gammel opprinnelse. På 1930-tallet var rasen utrydningstruet og det ble satt i gang organisert avl. Troms Landbruksselskap kjøpte inn hingsten Rimfakse som ble utplassert i Lyngen, der man hadde funnet de fleste renrasede hoppene. Under andre verdenskrig ble Lyngshesten nesten utryddet, og da mekaniseringen av jordbruket tiltok, ble de enda færre. I dag er rasen ikke regnet som utdøende, men fortsatt er det behov for målbevisst avlsarbeid. Lyngshesten er en allsidig hest som kan brukes av store og små. Tidligere ble den brykt til både gårdsarbeid og som skyss- og ridehest. I dag brukes den som ride-, kløv- og lett trekkhest

Lyngsalpene

Lyngsalpan danner en nesten 80 km lang fjellkjede på den smale halvøya mellom Ullsfjorden og Sørfjorden i vest, og Lyngenfjorden og Storfjorden i øst. Halvøya er aldri mer enn 15 km bred. Landskapsvernområdet er et kjent landskapselement der omtrent 50 topper i fjellkjeden rager mer enn 1300 meter over havet. Høyden på fjellene fungerer som en effektiv sperre og fanger opp fuktighet fra skyene. Dette gjør at det er om lag 140 isbreer med et samlet areal på nærmere 100 km² i landskapsvernområdet.

Lyngsalpan er imidlertid ikke bare høye fjell og steinete utilgjengelige skar. Både på vestsiden og på østsiden av fjellkjeden er det flotte tilgjengelige daler som leder inn mellom fjellene, inn til isbreene, moreneryggene og de mange flotte brevannene.

Området har relativt få tekniske inngrep, og er lite tilrettelagt, med kun noen få merkede stier.  De fleste stiene er imidlertid ikke merket, og mange av stiene er laget av beitedyr. I noen av dalene er det bygdelagshytter som er åpen, og du kan gå inn å spise matpakka di, eller leie den for overnatting. Hovedregelen er likevel at du har med eget overnattingsutstyr.

 

Kilder