Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
Bygning

Tiltak

Ved byggeplaner må man som hovedregel ha tillatelse fra kommunen før man setter i gang.

Framgangsmåte for søknad er avhengig av hvilken type tiltak det er. Nedenfor finner du ulike typer tiltak. Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på.

GEBYRSATSER

Gebyr for de ulike tiltakene finner du i gebyrregulativet for Lyngen kommune finner du på linken her.

Ny Bolig/fritidsbolig

Oppføring av bolig/fritidsbolig er søknadspliktig jf. plan- og bygningsloven § 20-1, og tiltaket krever ansvarsrett for alle aktuelle ansvarsområder. Ved oppføring av bolig skal det i tillegg også være en ansvarlig kontrollerende som foretar uavhengig kontroll våtrom og tetthet i bygning.

Dersom du skal føre opp ny bolig eller fritidsbolig må du ta kontakt med et firma som kan stå som ansvarlig søker for hele søknadsprosessen. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. En ansvarlig søker fungerer som et bindeledd mellom deg som tiltakshaver, kommunen og andre ansvarlige foretak som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse.

Komplett søknad etter Pbl §20-3 og SAK10 kap.5:

 

Søknadsblankett med ansvarsrett for søker.

Blankett for ett-trinns søknad 5174 og 5175 for to-trinns søknad 5174 og 5151.

 

Gjenpart nabovarsel, blankett 5155 og 5156. Dersom det søkes dispensasjoner skal varsles særskilt.

 

Situasjonsplan, målestokk 1:500 eller 1:1000. Skal være målsatt med avstand til vei, nabogrense nærmeste bygning, mm. Tiltaket skal plasseres ved målsetting av situasjonsplanen enten ved avstander eller koordinater

 

Tegninger/beskrivelse, målestokk 1:100 eller 1:200. Bruksareal (BRA) og Bebygd areal (BYA)

 

Evt samtykke for plassering av byggverk nærmere nabo (avstand).

 

Gjennomføringsplan. Plan med oversikt over ansvarsområder inndelt i godkjenningsområder og etter tiltaksklasser, kontrollområder, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene. Blankett 5185.

 

Søknad om ansvarsrett for prosjekterende, utførende og uavhengig kontrollerende med relevant dokumentasjon. Blankett 5181.

 

Uttalelser eller avgjørelse fra andre myndigheter, for eksempel Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, NVE mm.

 

Evt søknad om dispensasjon. Krever begrunnelse jfr Pbl §19-1.

 

 

Signatur

SELVBYGGER

Du kan stå som ansvarlig for byggearbeider på egen enebolig eller fritidseienom. Det betyr at du har personlig ansvarsrett for søknadspliktige byggetiltak. Du må sannsynliggjøre at du har tilstrekkelige kvalifikasjoner og vil følge plan- og bygningsloven samt underliggende regleverk.

Personlig godkjenning kan i utgangspunktet gis for alle funksjoner (ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende). Det mest vanlige er at du godkjennes som ansvarlig utførende for hele, eller deler av arbeidet mens du har hjelp av firma til søknad og prosjektering av tiltaket.

Byggetiltaket må være av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad. Tomannsbolig eller rekkehus er ikke innbefattet. Videre må tiltaket være til eget bruk.

Se forøvrig i Byggesaksforskriften (SAK10) § 6-8 for veiledning.

 

Ny boenhet

Etablering av ny boenhet er søknadspliktig jf. plan- og bygningsloven § 20-1, og tiltaket krever ansvarsrett for alle aktuelle ansvarsområder. Dersom du skal etablere ny boenhet må du ta kontakt med et firma som kan stå som ansvarlig søker for hele søknadsprosessen. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. En ansvarlig søker fungerer som et bindeledd mellom deg som tiltakshaver, kommunen og andre ansvarlige foretak som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse.

Komplett søknad etter Pbl §20-3 og SAK10 kap.5:

 

Søknadsblankett med ansvarsrett for søker.

Blankett for ett-trinns søknad 5174 og 5175 for to-trinns søknad 5174 og 5151.

 

Gjenpart nabovarsel, blankett 5155 og 5156. Dersom det søkes dispensasjoner skal varsles særskilt.

 

Situasjonsplan, målestokk 1:500 eller 1:1000. Skal være målsatt med avstand til vei, nabogrense nærmeste bygning, mm. Tiltaket skal plasseres ved målsetting av situasjonsplanen enten ved avstander eller koordinater

 

Tegninger/beskrivelse, målestokk 1:100 eller 1:200. Bruksareal (BRA) og Bebygd areal (BYA)

 

Evt samtykke for plassering av byggverk nærmere nabo (avstand).

 

Gjennomføringsplan. Plan med oversikt over ansvarsområder inndelt i godkjenningsområder og etter tiltaksklasser, kontrollområder, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene. Blankett 5185.

 

Søknad om ansvarsrett for prosjekterende, utførende og uavhengig kontrollerende med relevant dokumentasjon. Blankett 5181.

 

Uttalelser eller avgjørelse fra andre myndigheter, for eksempel Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, NVE mm.

 

Evt søknad om dispensasjon. Krever begrunnelse jfr Pbl §19-1.

 

 

Signatur

Garasje

Du kan bygge garasje på inntil 50 m2 uten å søke og uten å varsle naboen dersom det er i samsvar med gjeldende planbestemmelser for området. Du har selv ansvar for å finne ut hva du har lov til å bygge på eiendommen din.

Prøv veiviseren for å finne ut hva du må undersøke før du kan bygge uten å søke. Spørsmålene i veiviseren vil kunne gi deg svar på det du planlegger å bygge er unntatt søknadsplikt.  Om du finner at du ikke trenger å søke må du melde fra til kommunen når garasjen er ferdig. Direktoratet for byggkvalitet sitt skjema 5188 kan benyttes. Husk å legge ved situasjonskart med inntegnet omriss av bygningen samt hvor mange meter det er til nabogrense og nærmeste bygning.

Dersom du finner at oppføring av garasjen vil være et søknadspliktig tiltak, avhenger garasjens størrelse og om den er frittliggende eller ikke om du som tiltakshaver selv kan stå som ansvarlig for tiltaket eller om det er avhengig av en ansvarlig søker . 

Skal du som tiltakshaver selv stå ansvarlig for oppføring av garasjen gjelder følgende:

  • Bygningen må være frittliggende og på bebygd eiendom og kan ikke benyttes til beboelse.
  • Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan ikke være over 70 m2.
  • Bygningen kan oppføres i inntil en etasje. Den kan i tillegg være underbygget med kjeller. Kjelleren kan ikke inneholde oppholdsrom og må ha himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

I tillegg må bygningn være i henhold til gjeldende planbestemmelser for området.

Se plan- og bygningsloven §20-2 og byggesaksforskriften SAK10 kap.3.

Komplett søknad etter pbl §20-4 og SAK10 kap.5 

Enklere skjemaer for privatpersoner for mindre byggeprosjekter og veiledning finner du på direktoratet for byggkvalitet sine sider her .

 

Søknadsblankett uten ansvarsrett for søker, blankett 5153

 

Gjenpart nabovarsel, blankett 5155 og 5156

 

Situasjonsplan, målestokk 1:500 eller 1:1000

 

Tegninger/beskrivelse, målestokk 1:100 eller 1:200. Bruksareal (BRA) og Bebygd areal (BYA)

 

Uttalelser eller avgjørelse fra andre myndigheter, for eksempel Statens Vegvesen, Arbeidstilsynet, NVE m.fl.

 

Evt. søknad om dispensasjon. Er søknaden avhengig av dispensasjon, kreves begrunnet søknad, jfr Pbl §19-1.

 

Signatur

 

Dersom tiltaket ikke tilfredsstiller vilkår i henhold til Pbl § 20-4, er tiltaket sannsynligvis søknadspliktig etter Pbl § 20-3 og krever ansvarsretter.

Komplett søknad etter Pbl §20-3 og SAK10 kap.5.

Godkjent avkjøring/adkomst til eiendommen, vann og avløp, skal være avklart før nye bygge- og delingssøknader tas opp til formell saksbehandling ihht Pbl.

Dersom garasjen skal føres opp som et tilbygg til eksisterende bebyggelse se under tilbygg.

 

Tilbygg

Tilbygg innebærer utvidelse av bygning som medfører en økning av bygningens bebygde areal.

Oppføring av tilbygg er søknadspliktig. Om du som tiltakshaver kan stå som ansvarlig for tiltaket eller om tiltaket er avhengig av en ansvarlig søker, avhenger av flere forhold. Dersom vilkårene under er oppfylt, kan tiltakshaver selv stå for tiltaket, jf pbl § 20-4 a) og SAK10 § 3-1 a).

Vilkår:

  • Tilbygget har et samlet bruksareal eller bebygd areal på inntil 50 m². Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller (TEK17 § 6-1)

  • Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet. Etablering av ny boenhet er søknadspliktig, jfr. Pbl § 20-1 g)

  • Tilbygget må være i samsvar med plan– og bygningsloven, herunder krav til høyde og avstand til nabogrense, jfr. Pbl § 29-4

  • Tilbygget må være i samsvar med gjeldende plangrunnlag, herunder bestemmelser om grad av utnytting, byggegrenser og arealformål

  • Tilbygget må tilfredsstille kravene til estetikk, jfr. Pbl § 29-2

  • Tilbygget må nabovarsles, jfr. Pbl § 21-3

Tiltakshaver er selv ansvarlig for at tilbygget tilfredsstiller kravene i plan– og bygningslovgivningen.

Dersom tilbygget ikke tilfredsstiller vilkårene over, er tiltaket søknadspliktig etter Pbl § 20-1. Dette innebærer at tiltaket krever ansvarsretter for alle aktuelle områder. En ansvarlig søker skal da forestå søknadsprosessen. Du må derfor ta kontakt med et firma som kan stå som ansvarlig søker for hele søknadsprosessen. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. En ansvarlig søker fungerer som bindeledd mellom deg som tiltakshaver, kommunen og andre ansvarlige foretak som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse.

Dersom det bygget du vil bygge til er fra før år 1945, eller rett etter krigen må du sjekke om der er registrert i SEFRAK-registeret. For mer informasjon kontakt kommunens byggesakskontor.

Påbygging omfattes av andre regler, se info om påbygg.

 

 

Påbygg

Påbygg er utvidelse av bygningen i høyden uten at bygningens grunnflate blir endret. Påbygg kan f.eks. være tiltak som griper inn i takkonstruksjonen som takopplett og arker mm.

Påbygg er alltid søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (Pbl) § 20-1 a), dvs. at det er krav om ansvarsrett.

Påbygg krever ansvarsretter for alle aktuelle ansvarsområder, jfr. Pbl § 20-1 annet ledd. Dersom du skal føre opp et påbygg må du derfor ta kontakt med et firma som kan stå som ansvarlig søker for hele søknadsprosessen. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. En ansvarlig søker fungerer som bindeledd mellom deg som tiltakshaver, kommunen og andre ansvarlige foretak som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse.

Om ansvar i byggesaker, se plan- og bygningsloven kapittel  22  og 23.

Dersom det bygget du vil bygge på er fra før 1945, eller rett etter krigen må du sjekke om det er registrert i SEFRAK-registeret.

Fasadeendring

Hvorvidt fasadeendringer er søknadspliktige eller ikke, avhenger av hvor omfattende fasadeendringene er.

Mindre fasadeendringer

Mindre fasadeendringer er i utgangspunktet unntatt søknadsplikt, jfr. Pbl § 20-5 f)

Vilkår for at endringen er unntatt søknadsplikt:

  • fasadeendringen er i samsvar med gjeldende plan

  • fasadeendringen fører ikke til at bygningens karakter endres, eller

  • er en tilbakeføring av fasade til dokumentert tidligere utførelse

Tiltakshaver er selv ansvarlig for at fasadeendringen tilfredsstiller kravene i plan– og bygningslovgivningen.

Hva som vurderes som mindre fasadeendringer avhenger av bygningens karakter, hustype, alder og plassering. Det vil i enkelte tilfeller kunne foreligge hjemmel for å nekte fasadeendring eksempelvis i plangrunnlaget som gjelder eller etter Pbl § 29-2 (estetikk).

Mindre fasadeendringer er unntatt fra nabovarsling. Det kan imidlertid være en fordel at du snakker med naboer og gjenboere som kan tenkes å bli berørt av tiltaket.

Vesentlige fasadeendringer

Dersom fasadeendringen ikke er i samsvar med plan eller medfører at bygningens karakter endres, er fasadeendringen søknadspliktig, jfr. Pbl  § 20-1  c).

Slike vesentlige fasadeendringer krever ansvarsretter for alle aktuelle ansvarsområder, jfr. Pbl § 20-1 annet ledd. Dersom du skal utføre vesentlige fasadeendringer må du derfor ta kontakt med et firma som kan stå som ansvarlig søker for hele søknadsprosessen. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. En ansvarlig søker fungerer som bindeledd mellom deg som tiltakshaver, kommunen og andre ansvarlige foretak som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse.

Om ansvar i byggesaker, se plan- og bygningsloven, kapittel  22  og 23.

Bruksendring

Bruksendring innebærer at det foretas en endret bruk av arealer, eller endring/utvidelse i drift/virksomhet i bygninger, konstruksjoner eller anlegg.

Bruksendring vil for boligbygg feks være innredning av kjellerbod til kjellerstue. En bruksendring kan også være endring av forretningsdrift fra lager til renseri, eller endring i salg av vareslag som medfører vesentlig endret trafikk. Bruksendring er søknadspliktig jfr plan-og bygningsloven §20-1 d).

Hvis du ønsker å få gjennomført et tiltak som medfører bruksendring av boligen/bygningen din, må du søke om tillatelse. Hvorvidt tiltakshaver selv kan stå ansvarlig for tiltaket eller om tiltaket krever ansvarsretter kommer an på bruksendringens omfang.

Bruksendring som tiltakshaver selv kan søke om (pbl § 20-4)

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet er søknadspliktig, men en slik bruksendring kan tiltakshaver selv stå ansvarlig for, jfr byggesaksforskriften SAK10 §3-1 c). Hoveddel i boligbygg vil feks være oppholdsrom, vaskerom, badstue, vindfang og tilleggsdel kan feks være boder, garasje og balkonger.

Vilkår:

  • Bruksendringen kan ikke gå ut på å etablere en egen selvstendig boenhet. Etablering av ny boenhet krever ansvarsretter jfr pbl §20-1
  • Bruksendringen må være i samsvar med plan– og bygningsloven
  • Bruksendringen må være i samsvar med gjeldende plangrunnlag, herunder gjeldende arealformål

Tiltakshaver er selv ansvarlig for at bruksendringen tilfredsstiller kravene i plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende regelverk.

Bruksendring for øvrig

Dersom bruksendringen ikke tilfredsstiller vilkårene over, er tiltaket søknadspliktig etter pbl §20-1 d) og innebærer at tiltaket krever ansvarsretter for alle aktuelle områder. En ansvarlig søker skal da forestå søknadsprosessen. Du må derfor ta kontakt med et firma som kan stå som ansvarlig søker for hele søknadsprosessen. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. En ansvarlig søker fungerer som bindeledd mellom deg som tiltakshaver, kommunen og andre ansvarlige foretak som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse. Bruksendring for øvrig er søknadspliktig dvs dersom:

  • byggverk eller del av byggverk, tas i bruk eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk.
  • endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser, eller
  • tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt (ikke innenfor en bruksenhet)

Om ansvar i byggesaker, se plan- og bygningslovens kapittel 22 og 23.

Forhåndskonferanse

For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan du be om forhåndskonferanse. Bygningsmyndighetene kan også be om slik forhåndskonferanse med deg dersom det er behov for å avklare forholdene i en byggesak. Forhåndskonferanse kan benyttes i alle typer saker etter plan- og bygningsloven. Skjema finner du her.

Dispensasjon

Dersom et tiltak er i strid med gjeldende plan eller lov, kan det søkes om dispensasjon fra disse forholdene. Plan- og bygningslovens kapittel 19 regulerer dette forholdet. For mer informasjon se under dispensasjon.

Søknad skal inneholde:

  • Informasjon om utfylling av søknad finner du her.
  • Målsatt situasjonsplan, min målestokk 1:500
  • Plan-, snitt- og fasadetegninger i målestokk 1:100
  • Gjenpart av nabovarsel
  • Søknad om ansvarsrett(er)

Der hvor det er behov for dispensasjon, utslippstillatelse oa, må slik søknad også foreligge senest ved søknad om tiltak. Situasjonsplan kan hentes ned fra Se eiendom eller kontakte oss for å få det oversendt.

Saksbehandlingstid

Søknaden skal behandles snarest mulig og senest innen frister gitt i plan- og bygningsloven §21-7. Dersom søknaden er mangelfull, må den tid det tar å komplettere søknaden legges til.

Kommunen skal i utgangspunktet avgjøre byggesaker innen 12 uker. Fristen på 12 uker omfatter søknad om tillatelse etter §§20-1 og 20-2. Søknader som innebærer dispensasjon fra bygningsdelen i loven, omfattes av fristen. Søknader som innebærer dispensasjon fra plan, omfattes ikke av denne 12 ukers fristen.

Saksbehandlingsfristen er 3 uker dersom søknad om tillatelse til tiltak er (pbl §21-7 annet ledd):

  • i samsvar bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven, forskrifter og aktuelle arealplaner
  • det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere
  • ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig

Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Saksbehandlingsfristen på 3 uker gjelder også for behandling av søknader etter §20-4. Men for slike tiltak kan ikke tiltaket settes i verk uten å avvente kommunens vedtak i saken.

Driftsbygning i landbruket

Oppføring av ny driftsbygning i landbruket er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven. Skal du gjøre andre vesentlige endringer, reperasjoner, bygge tilbygg eller rive, må du søke kommunen om tillatelse.

Det skilles mellom driftsbygninger som er over og under 1000 m2. Alminnelige driftsbygninger i landbruket på mindre enn 1000 m2, er unntatt fra krav om bruk av ansvarlig foretak for søknad, prosjektering og utførelse, jfr pbl § 20-4. Alminnelige driftsbygninger i landbruker er definert næremere i SAK10 kap 3.

Hva gjør søker/tiltakshaver:

Sjekke kommunale arealplaner. Særlig viktig å sjekke for kulturminner.

Sende inn søknadsskjema, tegninger, situasjonskart og gjenpart av nabovarsel.

Komplett søknad jf SAK10 kap 5, for tiltak uten ansvarsrett. Du finner veiledning her.

  • Fullstendig utfylt søknad - Blankett 5153

  • Gjenpart av nabovarsel og eventuelt merknader fra naboer, blankett 5155 og 5156

  • Situasjonsplan, M 1:1000

  • Tegninger og eventuelt beskrivelse, M 1:100

  • Uttalelser eller avgjørelser fra andre myndigheter

  • Ev. søknad om dispensasjon

Tiltakshaver/søker er selv ansvarlig for at tiltaket følger gjeldende krav etter Plan- og bygningsloven. Kommunen/bygningsmyndighet kan be om dokumentasjon på hvordan lovens krav er ivaretatt i forhold til konstruksjonssikkerhet, brannvern og rømmingsforhold, universell utforming, planløsning, sikkerhet i bruk, tekniske installasjoner mv.

For nye driftsbygninger i landbruket større 1000 m2, eller hvis totalareal med nytt tilbygg overstiger 1000 m2 BRA kreves det ansvarlige foretak. Søknad om tillatelse med ansvarsrett. Veiledning finner du her.

Naust

Oppføring av naust er søknadspliktig.

Hvorvidt tiltakshaver selv kan stå som ansvarlig for tiltaket eller om det tiltaket er avhengig av en ansvarlig søker avhenger av naustets størrelse.

Les mer om dette i plan- og bygningsloven § 20-2 og byggesaksforskriften SAK10, kapittel 3. Lyngen kommune har egne regler i arealplanen og i reguleringsplaner der det foreligger.

Oppføring av naust må være i samsvar med reguleringsformålet i gjeldende plangrunnlag. Dersom dette ikke er tilfelle, kreves dispensasjon fra arealformålet jf. plan- og bygningsloven § 19-2. Videre vil naust stort sett oppføres i 100-metersbeltet langs sjøen som er i forbudssonen for tiltak langs sjø og vassdrag, jf. pbl § 1-8. Tillatelse er da betinget av dispensasjon.

Det kan også være aktuelt å sende saken på høring til sektormyndigheter som kan tenkes å bli berørt av tiltaket jf. pbl § 19-1 og pbl § 21-5.

Utebod/uthus

Mindre frittliggende bygninger på bebygd eiendom er som regel unntatt søknadsplikt jf. plan- og bygningsloven § 20-5 og byggesaksforskriften SAK10, § 4-1

Tiltakshaver er selv ansvarlig for at tiltaket tilfredsstiller kravene i plan- og bygningsloven.

Vilkår for at tiltaket er unntatt søknadsplikt jfr plan- og bygningsloven (Pbl) § 20-5 a) og byggesaksforskriften SAK § 4-1 b):

  • Frittliggende bygning hvor samlet bruksareal eller bebygd areal ikke overstiger 15 m²
  • Bygningen må oppføres på bebygd eiendom
  • Mønehøyde på inntil 4,0 meter og gesimshøyde på inntil 3 meter
  • Bygningen kan ikke benyttes til varig opphold for personer
  • Avstand til annen bygning på eiendommen må ikke være mindre enn 1 meter
  • Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan, herunder byggegrense, grad av utnytting og arealformål
  • Tiltaket må være i samsvar med plan– og bygningslovgivningen, herunder avstand til nabogrense, jfr. Pbl § 29-4 annet ledd

Mindre bygninger som er unntatt søknadsplikt er unntatt fra nabovarsling. Det kan imidlertid være en fordel at du snakker med naboer og gjenboere som kan tenkes å bli berørt av tiltaket.

Dersom bygningen ikke tilfredsstiller vilkårene, krever tiltaket søknad og tillatelse, jfr. Pbl § 20-1 eller Pbl § 20-4.

 

Riving av bygg

Riving av bygning er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Søknadspliktige rivetiltak

Alle andre tiltak som skal rives er søknadspliktige og husk av det ved riving av bygninger med bruksareal (BRA) over 100 m2 skal utarbeides en avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse, jfr pbl §29-8 og Byggteknisk forskrift (TEK10) §§9-6, 9-7, 9-8 og 9-9.

Tiltak som er søknadspliktige ihht pbl §20-4 kan du rive selv.  Det gjelder frittliggende garasje og uthus i en etasje mindre enn 50 m2 grunnflate og mindre bygninger knyttet til jordbruk, skogbruk eller reindrift.

For andre rivetiltak kreves det at du knytter til deg ansvarlige foretak på samme måte som for bygging.

Dersom en bygning skal rives for å gi plass til en ny bygning, søkes det om riving samtidig som det søkes om oppføring av nytt bygg.

Riving unntatt søknadsplikt

Byggesaksforskriften (SAK10) §4-1 lister opp tiltak som er unntatt fra søknadsplikt når det gjelder riving. Dette innebærer riving av mindre frittliggende bygning som ikke er benyttet til beboelse og hvor hverken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2 er unntatt søknadsplikt. Det samme er tilfellet ved riving av ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde. Det er imidlertid en forutsetning av riving av ikke er i strid med øvrige bestemmelser i pbl.

Forhåndskonferanse

For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan du be om forhåndskonferanse. Bygningsmyndighetene kan også be om slik forhåndskonferanse med deg dersom det er behov for å avklare forholdene i en byggesak. Forhåndskonferanse kan benyttes i alle typer saker etter plan– og bygningsloven.

Dispensasjon

Dersom et tiltak er i strid med gjeldende plan eller lov, kan det søkes om dispensasjon fra disse forholdene. Plan- og bygningslovens kapittel 19 regulerer dette forholdet. For mer informasjon under dispensasjon.
 
Søknad skal inneholde:
  • Informasjon om fullstendig utfylt søknad ifht pbl §20-4 finner du her   og ifht §20-3 finner du her.
  • Målsatt situasjonsplan, min målestokk 1:500
  • Terrengprofil hvor bygning er plassert i terrenget
  • Plan-, snitt- og fasadetegninger i målestokk 1:100
  • Gjenpart av nabovarsel
  • Søknad om ansvarsrett(er)

Der hvor det er behov for dispensasjon, utslippstillatelse oa, må slik søknad også foreligge senest ved søknad om tiltak. Situasjonsplan kan du hente ned fra Se eiendom eller kontakte oss for å få det oversendt.

Saksbehandlingstid
Søknaden skal behandles snarest mulig og senest innen frister gitt i plan- og bygningsloven §21-7. Dersom søknaden er mangelfull, må den tid det tar å komplettere søknaden legges til.

Kommunen skal i utgangspunktet avgjøre byggesaker innen 12 uker. Fristen på 12 uker omfatter søknad om tillatelse etter §§20-1 og 20-4. Søknader som innebærer dispensasjon fra bygningsdelen i loven, omfattes av fristen. Søknader som innebærer dispensasjon fra plan, omfattes ikke av denne 12 ukers fristen.

Saksbehandlingsfristen er 3 uker dersom søknad om tillatelse til tiltak er (pbl §21-7 annet ledd):

  • i samsvar bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven, forskrifter og aktuelle arealplaner
  • det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere
  • ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig

Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Saksbehandlingsfristen på 3 uker gjelder også for behandling av søknader etter §20-4. Men for slike tiltak kan ikke tiltaket settes i verk uten å avvente kommunens vedtak i saken.

Midlertidige tiltak

Plan- og bygningsloven har bestemmelser om plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Hvorvidt plassering av slike tiltak er søknadspliktige eller ikke, avhenger av hvor lenge de skal stå og hvor.

Dersom tiltaket skal stå inntil 2 måneder

Dersom midlertidige tiltak skal stå i inntil 2 måneder og er i samsvar med plan, er tiltaket unntatt søknadsplikt jf. pbl § 20-3. Tiltakshaver har imidlertid ansvar for at tiltaket er i tråd med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og planer.

Plassering av midlertidige tiltak i inntil 2 år

Dersom det midlertidige tiltaket skal plasseres i et tidsrom inntil 2 år, kreves søknad og tillatelse jf. pbl § 20-2. Tiltakshaver kan selv stå som ansvarlig for tiltaket, og har ansvar for at tiltaket er i tråd med plan- og bygningsloven og planer.

Plassering av midlertidige tiltak lengre enn 2 år

Dersom tiltaket skal stå i mer enn 2 år, anses det ikke som midlertidig, men som permanent. Det vil da bli behandlet etter pbl § 20-1.

Terrenginngrep og masseuttak

Hvorvidt terrenginngrep og masseuttak er søknadspliktig eller ikke, avhenger av omfanget av terrenginngrepet.

Mindre terrenginngrep

Mindre terrenginngrep er i utgangspunktet unntatt søknadsplikt, men følgende vilkår gjelder for at terrenginngrepet er unntatt søknadsplikt:

  • Tiltaket fører ikke til mer enn 3,0 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk

  • Tiltaket fører ikke til mer enn 1,5 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk

  • Tiltaket fører ikke til mer enn 0,5 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå på eiendom for rekke – eller kjedehus o.l. i tett bebyggelse.

  • Avstand fra fyllingsfot til nabogrense må være minst 2 meter.

  • Tiltaket må ikke være til hinder for sikten i frisiktsoner mot veg

  • Tiltaket må ikke være i strid med plan– og bygningsloven

  • Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

Her vises til byggesaksforskriften §4-1 d) nr. 7. Tiltakshaver er selv ansvarlig for at terrenginngrepet er i overensstemmelse med kravene i plan– og bygningslovgivningen (pbl).

Mindre terrenginngrep er unntatt fra nabovarsling. Det kan imidlertid være en fordel at du snakker med naboer og gjenboere som kan tenkes å bli berørt av tiltaket.

Dersom terrenginngrepene ikke tilfredsstiller vilkårene som nevnt over, er tiltaket søknadspliktig etter pbl §20-1.

Vesentlige terrenginngrep og masseuttak inntil 5000 m3

Terrenginngrep som ikke tilfredsstiller vilkårene for mindre terrenginngrep er alltid søknadspliktige, og er belagt med ansvarsretter jfr pbl §20-1 k). Dette gjelder også masseuttak til husbehov.

Gjennomføring av vesentlige terrenginngrep krever ansvarsretter for alle aktuelle ansvarsområder jfr pbl §20-1 annet ledd. Dersom du skal utføre vesentlige terrenginngrep må du derfor ta kontakt med et firma som kan stå som ansvarlig søker for hele søknadsprosessen. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. En ansvarlig søker fungerer som bindeledd mellom deg som tiltakshaver, kommunen og andre ansvarlige foretak som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse. Om ansvar i byggesaker, se plan- og bygningsloven kapittel 22 og 23.

Masseuttak som defineres som vesentlig terrenginngrep, er søknadspliktig etter pbl §20-1 k) for uttak inntil 5000 m3.

Sammen med en søknad om vesentlig terrenginngrep/masseuttak skal det ligge en driftsplan. Driftsplanen utarbeides ihht veileder til Mineralloven. Ved vurdering av søknad vil følgende kriterier vektlegges:

  • Forurensning, inkl støy- og støvproblematikk

  • Atkomstmuligheter, kryssløsninger og bruk av offentlig vei

  • Driftstider

  • Bunnkote for uttak av løsmasser

  • Høyde og form på terrenget

  • Risiko- og sårbarhetsanalyse

  • Etterbruk

  • Ansvarsretter

Dersom grunnen vurderes til å være ustabil, uttaket skal skje i eller ved sårbare områder og/eller dersom uttak vil innebære et ekstraordinært faremoment for omgivelsene, vil kommunen sette krav til at det utarbeides plan før uttak kan starte (jfr pbl §12-1).

Masseuttak over 5000m3

For masseuttak over 5000 m3 vil det uansett være krav om det utarbeides plan før uttak kan starte (jfr pbl §12-1).

Mer informasjon om råstoffutvinning i Lyngen kommune finner du i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2017-2029.

Forhåndskonferanse

For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan du be om forhåndskonferanse. Bygningsmyndighetene kan også be om slik forhåndskonferanse med deg dersom det er behov for å avklare forholdene i en byggesak. Forhåndskonferanse kan benyttes i alle typer saker etter plan– og bygningsloven.

Dispensasjon

Dersom et tiltak er i strid med gjeldende plan eller lov, kan det søkes om dispensasjon fra disse forholdene. Plan- og bygningslovens kapittel 19 regulerer dette forholdet.

Søknad skal inneholde:

  • Informasjon om utfylling av søknad finner du her.

  • Målsatt situasjonsplan, min målestokk 1:500

  • Terrengprofil(er) i målestokk

  • Driftsplan

  • Gjenpart av nabovarsel

  • Søknad om ansvarsrett(er)

Der hvor det er behov for dispensasjon oa, må slik søknad også foreligge senest ved søknad om tiltak. Situasjonsplan kan du hente ned fra Se eiendom eller kontakt oss for å få det oversendt.

Saksbehandlingstid

Søknaden skal behandles snarest mulig og senest innen frister gitt i plan- og bygningsloven §21-7. Dersom søknaden er mangelfull, må den tid det tar å komplettere søknaden legges til.

Kommunen skal i utgangspunktet avgjøre byggesaker innen 12 uker. Fristen på 12 uker omfatter søknad om tillatelse etter §§20-1 og 20-4. Søknader som innebærer dispensasjon fra bygningsdelen i loven, omfattes av fristen. Søknader som innebærer dispensasjon fra plan, omfattes ikke av denne 12 ukers fristen.

Saksbehandlingsfristen er 3 uker dersom søknad om tillatelse til tiltak er (pbl §21-7 annet ledd):

  • i samsvar bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven, forskrifter og aktuelle arealplaner

  • det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere

  • ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig

Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Saksbehandlingsfristen på 3 uker gjelder også for behandling av søknader etter §20-4. Men for slike tiltak kan ikke tiltaket settes i verk uten å avvente kommunens vedtak i saken.

Tips en venn Skriv ut
Publisert
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk