Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

I en BPA ordning må det være en arbeidsleder som har det daglige lederansvaret. Denne rollen skal i hovedsak ivaretas av brukeren selv. Hvis brukeren ikke kan ha denne rollen, kan den ivaretas gjennom noen som kjenner brukeren godt. Dette kalles en medarbeidsleder.

Hvis du får organisert hjelpen din som BPA, kan du innenfor den tiden du er innvilget hjelp, i prinsippet styre:

• hvem du vil ha som assistent
• hva assistentene skal gjøre
• hvor og til hvilke tider du skal motta assistanse

Det finnes imidlertid begrensninger på disse punktene.

Du har rett til å organisere tjenestene praktisk bistand og opplæring og støttekontakt som BPA hvis du

• er under 67 år, og
• har et langvarig behov for tjenester (ut over 2 år), og
• har behov for tjenester i minst 32 timer pr. uke.

Du kan også ha denne rettigheten hvis du har behov for hjelp i minst 25 timer i uka, men ikke hvis kommunen kan dokumentere at det blir vesentlig dyrere å organisere tjenestene som BPA. Det er kommunen som vurderer hvor mange timer du har behov for.

Retten omfatter også avlastningstiltak for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2).

Du har ikke rett til BPA når hjelpen du får krever at det er flere enn én tjenesteyter til stede, eller hvis du har behov for tjenester om natten. Unntaket er hvis du har behov for dette hele tiden.

Hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personrettet bistand, kan organiseres som BPA. Det samme kan nødvendig praktisk hjelp til rengjøring, praktiske gjøremål i hjemmet og andre husholdsoppgaver.

BPA skal kunne brukes både i og utenfor hjemmet, så tiltak utenfor hjemmet, som for eksempel støttekontakt kan også organiseres som BPA.

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten til BPA. Kommunen kan likevel legge enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen, hvis det er hensiktsmessig, forsvarlig og du selv ønsker det.

Hvis du trenger hjelp til nødvendig trening eller tilsyn på grunn av funksjonshemning, må lege eller fysioterapeut dokumentere at du har behov for dette.

Hvis du trenger tjenester som krever flere enn én hjelper til stede eller tjenester på natten, har du ikke rett på BPA. Men hvis du har et behov for dette kontinuerlig, det vil si hele tiden, så kan du likevel ha rett til å få organisert disse tjenestene som BPA.

Hvis du kun punktvis trenger to tjenesteytere eller tjenester på natten, vil de timene du har dette behovet holdes utenfor når kommunen beregner om du har rett på BPA.

Kommunen kan likevel velge å inkludere disse timene i en BPA-ordning hvis det er hensiktsmessig, eller vi kan velge tilby deg andre helse- og omsorgstjenester.

Å være arbeidsleder innebærer at du har ansvaret for den daglige driften av ordningen. Dette kan for noen oppleves som litt krevende, men du vil få god veiledning og opplæring av den du velger som arbeidsgiver/leverandør.

Noen av oppgavene du som arbeidsleder må ta ansvar for er å:

• definere dine egne behov
• rekruttere, ansette og lære opp assistenter
• utøve daglig ledelse overfor assistentene
• sørge for at gjeldende lover og regler følges overfor assistenter
• ha prøvetidssamtaler, medarbeidersamtaler og personalmøter med assistentene
• kontrollere timelister, disponere og beregne lønnsmidler/timebruk og driftsmidler
• lage stillingsbeskrivelser og arbeids- og ferieplaner
• håndtere egenmeldinger, sykemeldinger og permisjoner
• håndtere eventuelle konflikter i arbeidsmiljøet
• skaffe vikarer
• delta på kurs i arbeidsledelse

Du må også passe på at arbeidsmiljøet er godt og i tråd med reglene om helse, miljø og sikkerhet. Dette kan bety at assistentene skal ha opplæring om og bruk av riktig løfteteknikk, at de ikke blir utsatt for urimelig fysisk tungt og farefullt arbeid, at du må bruke forflytningshjelpemidler og at du skal sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Å være arbeidsleder eller medarbeidsleder er en ubetalt rolle.

Hvis du ikke kan være arbeidsleder eller trenger hjelp til dette, kan en annen person få denne rollen. Det bør være noen som står deg nær og som kjenner deg og dine behov. Dette for å sikre at du får være med å bestemme hvordan tjenesten skal være (brukerstyring), samtidig som at ordningen blir driftet godt. For barn under 18 år vil en av foreldrene typisk være arbeidsleder.

Hvis du trenger hjelp til den praktiske delen av arbeidsledelsen, er det noen leverandører som også tilbyr denne hjelpen. For at kommunen skal godta en slik løsning, må vi være sikre på at brukerstyringen din blir godt nok ivaretatt.

Alle som skal være arbeidsleder i en BPA-ordning skal ha opplæring og kurs i arbeidsledelse først. Det er arbeidsgiveren i ordningen som har ansvaret for å gi deg nødvendig opplæring og veiledning både før ordningen starter og underveis.

Alle som skal være arbeidsleder i en BPA-ordning skal ha opplæring og kurs i arbeidsledelse først. Det er arbeidsgiveren i ordningen som har ansvaret for å gi deg nødvendig opplæring og veiledning både før ordningen starter og underveis.

Når du har fått et vedtak om BPA, så må du velge hvilken leverandør du ønsker å bruke til å være arbeidsgiver i BPA-ordningen din. Når du har bestemt deg for hvilken leverandør du ønsker, gi beskjed til helse- og omsorgssektoren.

Vi sender en bekreftelse til leverandøren du har valgt om at du er innvilget BPA. Leverandøren vil kontakte deg for å signere en kontrakt. Denne kontrakten skal både signeres av bruker, leverandør og kommunen.

Når avtalen er signert av alle partene må du, sammen med leverandøren din, finne assistenter til deg.

Kommunen kan være arbeidsgiver for ordningen din. Kommunen har også avtale med 11 ulike private leverandører. Det er i utgangspunktet kommunen som bestemmer om du kan velge mellom de private leverandørene, eller om du må ha kommunen som arbeidsgiver.

Hvis du skal ha en privat leverandør, må du selv finne ut hvilken av leverandørene som passer best for deg. Kommunen kan dessverre ikke hjelpe deg med å velge. Du finner mer informasjon om leverandørene nederst på denne siden.

Det er opp til deg og leverandøren du velger å få satt i gang BPA-ordningen din. Leverandøren du velger, skal sørge for at du får tilstrekkelig opplæring til å være arbeidsleder. Deretter må du skaffe assistenter som kan jobbe i ordningen din. Når den første assistenten du har ansatt begynner å jobbe for deg, og skriver timer, starter BPA-ordningen. Det vil si at du ikke kan spare opp timer før den første assistenten har begynt å jobbe. Du kan for eksempel ikke spare opp timer fra du har fått vedtaket, for å bruke de når du senere har ansatt assistenter.

Hvis du ikke er fornøyd med arbeidsgiveren i ordningen din, kan du når som helst bytte.

Hvis du ønsker å bytte, må du både si opp avtalen du har med leverandøren, og gi beskjed til helse- og omsorgssektoren om hvilken leverandør du ønsker å bytte til.

Du kan lese mer om oppsigelse i din kontrakt med leverandøren. Det er en oppsigelsesfrist på tre kalendermåneder. Oppsigelsen skal være skriftlig, og oppsigelsesfristen løper fra første dag i måneden etter leverandøren din har mottatt oppsigelsesbrevet.

Når du har gitt beskjed til helse og omsorg om hvilken leverandør du ønsker å bytte til, sender vi ut en bekreftelse på at du har vedtak om BPA til den nye leverandøren. Du vil bli kontaktet av ny leverandør for å signere en kontrakt.

Leverandørene og du må selv sørge for en smidig overgang mellom leverandørene.

Du kan i utgangspunktet bestemme hvem du ønsker å ansette som assistent, men hvis du og arbeidsgiver er uenig, har arbeidsgiver det siste ordet. Du kan i utgangspunktet ikke ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Grunnen til dette er at det fort kan oppstå uheldige interessekonflikter når du skal være leder for noen som du har et nært forhold til.

Det er kommunen som bestemmer om du kan ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Du kan ikke klage på en slik avgjørelse.

Hvis du ikke får tak i vikarer kan du bruke nærstående som tilkallingsassistent i enkelttilfeller, etter avtale med kommunen.

Innenfor rammen av det vedtaket du har fått, kan du fritt disponere timene dine som du ønsker, så lenge arbeidet faller inn under begrepene personlig assistanse (og avlastning for de under 18 år). Du kan for eksempel ikke bruke timene til vedlikehold og oppussing av bolig (maling, boning med med) eller lignende ikke-hverdagslige oppgaver som kan kjøpes som tjenester på det private marked.

Kommunen kan i noen tilfeller stille vilkår til hvordan en andel av timene skal brukes, jamfør den ulovfestede vilkårslæren.

Du kan også bestemme når assistentene skal jobbe. Men du må holde deg innenfor reglene som gjelder i arbeidslivet, som blant annet arbeidstidsbestemmelsene som står i arbeidsmiljøloven.

Du bør lage en arbeidsplan, sånn at assistentene dine har en forutsigbar arbeidstid. Du kan ikke sette assistentene dine til å gjøre oppgaver som kan være skadelig for assistentene, eller som er i strid med arbeidsmiljøloven.

Hvis du har timer til overs ved årets slutt, ber kommunen om at du tar kontakt med din BPA-leverandør. Det er de som er ansvarlig for å levere BPA-tjenestene til deg. Leverandørene leverer regnskap til kommunen for hvert enkelt år. Eventuelt ubrukte timer ved årsslutt kan i utgangspunktet ikke overføres til neste år.

Du har kun rett til å få dekket utgiften til kjøpet av BPA-tjenester fra leverandøren.

Det vil for eksempel si at du ikke får dekket utgifter til feriereiser fra kommunen. Det må dekkes av leverandør og/eller deg selv.

Du får heller ikke dekket lønn eller godtgjørelse til arbeidslederrollen. Det er arbeidsgiveren i ordningen din som skal dekke utgiftene til drift av ordningen.

Det koster det samme å ha BPA som om du hadde hatt vedtak om praktisk hjelp i hjemmet. Kommunen kan kreve at du betaler egenandel for praktisk hjelp, som ikke er til personlig stell og egenomsorg.

Det vil si at du må betale for hjelp til husarbeid og renhold, som for eksempel skifte sengetøy, vaske klær, rydde, ta inn og ut av oppvaskmaskinen og vaske gulv, og lignende oppgaver.

Hvor mye egenandel du må betale, kommer an på hvor mange timer du har fått innvilget til disse oppgavene og dine inntekter. Det vil stå i BPA-vedtaket ditt hvor mange timer det kreves egenandel for. Kommunen fakturer egenandelen etterskuddsvis hver måned.

Du har ansvar for å skaffe deg nok vikarer selv. Din leverandør skal gi nødvendig hjelp til å rekruttere vikarer ved fravær.

Du vil ikke få innvilget ekstra timer til å dra på ferie eller reiser. Men du har mulighet til å disponere timene dine sånn at du kan reise bort.

Du må alltid avklare med arbeidsgiveren for ordningen din, om det er greit at du tar med assistentene på reise. Assistentene velger selv om de vil være med på reise.

Kommunen kan ikke stilles til ansvar for eventuelle skader som du eller assistentene dine måtte bli utsatt for på reisen. Vi anbefaler på det sterkeste at du tegner egen reiseforsikring, og har med Europeisk helsetrygdkort hvis du skal reise innenfor EØS.

Kommunen har ikke ansvar for å levere BPA-tjenester i utlandet. Utenlandsreiser gjøres på ditt eget ansvar.

Hvis du jevnlig oppholder deg i en annen kommune, vil vi ha beskjed om dette, sånn at vi kan inngå en avtale med den kommunen om hvem som skal betale for BPA-ordningen din.

Du må varsle kommunen og leverandøren din senest tre uker før et planlagt heldøgns opphold i institusjon (innleggelse). Hvis du blir akuttinnlagt, må du varsle så raskt som mulig. Kommunen skal avklare behovet for ledsager, og eventuelt signere avtale for ledsager under oppholdet.

I utgangspunktet skal du få all hjelpen du trenger av personalet i institusjonen.

Du må varsle både helse- og omsorgsavdelingen og leverandøren din om at du ønsker å avslutte BPA-ordningen din. Hvis du fortsatt skal bo i kommunen, må helse- og omsorg, sammen med deg, vurdere hvilke tjenester du skal ha i stedet for.

Hvis du skal flytte ut av kommunen, må du søke om tjenester i den kommunen du skal flytte til. Helse- og omsorgsavdelingen kan hjelpe deg med dette, hvis du ønsker det. Husk å si i fra i god tid og senest innen tre måneder før du skal flytte.

Bruk skjema som du finner nedenfor.